Dette må du tenke på før dere kjøper hytte sammen

Å kjøpe hytte sammen med venner eller familie kan være en snarvei til å oppnå hyttedrømmen for mange, men det er viktig å ha en gjennomtenkt avtale for å unngå konflikter.

Mens noen er så heldige å arve familiehytta, tyr flere og flere til å gå inn sammen med gode venner eller familie for å få råd til hyttedrømmen. Dette kan være en svært lur løsning, men for å rom til avslapping og hyttekos er det også viktig å være klar over fallgruvene.

Utfordringer kan oppstå

Planlegger du å kjøpe hytte med en god venn eller familiemedlem, er det trygt å anta at dere har et godt forhold. Det er likevel ofte i disse forholdene det er viktig å passe på helt fra starten av, for utfordringer og konflikter kan oppstå. Derfor er det viktig å kunne håndtere disse ordentlig, og ikke vente til det er for sent.

Ha klare avtaler på forhånd

De aller fleste er klar over at det ofte kan oppstå tvister mellom to sameiere, men det er lett å tenke at dette ikke gjelder deg og din gode venn, dere har tross alt kjent hverandre et helt liv og aldri vært uenige. Likevel kan dessverre saker oppstå, og da er det viktig at man har gjort et solid arbeid i forveien.
 
Dere må gå igjennom alt som kan gå skje, og kan gå galt, og ha klare avtaler for enhver ting. Her snakker vi alt som gjelder selve kjøpet, bruken dere mellom, utlån til en tredjepart, vedlikehold og sist men ikke minst en klar utgangsstrategi. Ved å lage en lang liste over hva som kan gå galt, er det mindre sannsynlig at det går galt. Og skulle det gå galt, har dere en klar plan for hvordan problemet skal løses. Da er dere godt på vei!
 

Hvem eier hvor mye?

Når dere kjøper sammen er det viktig å vite hvem som eier hvor mye. Hvor stor andel eier hver av dere? Hvor mye kapital bidrar dere hver med? Hvis svaret på begge er 50-50 er dette greit å forholde seg til, men det er likevel viktig at dere avtalefester eierbrøken. Om dere har et felles lån, eller separate lån, og en plan for hvordan disse skal nedbetales bør også inn i avtalen. Når hytta selges, fordeles salgssummen og overskuddet eller tapet etter samme eierbrøk.

Husk fellesutgifter, vedlikehold, forsikring…

Når man kjøper en hytte eller fritidsbolig har man en rekke andre utgifter i tillegg til bare kjøpssummen. Dette inkluderer blant annet kommunale avgifter, forsikring, strømutgifter, andre fellesutgifter, og en rekke utgifter knyttet til vedlikehold. Hvordan disse utgiftene skal fordeles og betales må man bli enig om på forhånd, og huske å inkludere i avtalen.
 
Det samme gjelder uforutsette utgifter. Uforutsette utgifter er nettopp dette, uforutsette, men poenget er ikke et detaljert budsjett for disse, men heller en avtale om hvordan en slik situasjon løses når den oppstår. På den måten kan dere unngå ubehagelige krangler og uenigheter, og bevare hyttefreden.
 
Tips: Det er ryddig og enkelt å fordele utgiftene ut i fra den respektive eierbrøken. Eier du 70% av hytta, er det ofte rettferdig at du står for 70% av utgiftene.

Oppussing og oppgradering

Det er et kjent faktum at nordmenn er verdensmestre i oppussing, både hjemme og på hytta. I tillegg til nødvendig vedlikehold, blir oppgraderinger og oppussing av hytta ofte et tema på et tidspunkt. Derfor er det viktig å være realistisk i forhold til hva man ønsker å gjøre, hva man bør gjøre, og hva man må gjøre av diverse oppgraderinger. Store oppgraderinger av for eksempel solcelleanlegg vil være en kostnad en av dere kanskje er villig til å ta for å få bedre komfort og kunne bruke hytta på en annen måte, mens den andre er fornøyd med den nåværende situasjonen.
 
Tips: Lag en "ønskeliste" hvor du definerer hva dere ønsker å gjøre, bør og må, og i løpet av hvilken tidsperiode arbeidet skal gjøres. Husk å bli enige om hvor mye penger dere ønsker å investere i oppgraderinger, og når.

Jeg ønsker å selge min andel

At en part ønsker å selge sin andel av hytta er en reell mulighet når dere velger å kjøpe hytte sammen. Her er det viktig at begge parter går inn i avtalen med en klar idé om hva en slik utfordring betyr, og hvordan den løses. Dette må være klart definert i den juridiske avtalen.
 
En utkjøpsklausul burde være en del av avtalen. Her er det vanlig at den andre parten har en forkjøpsrett på å kjøpe ut den andre parten som ønsker seg ut, ofte til en oppgitt prosentandel av markedsverdi.
 
Tips: Husk å avtalefeste ting som hvor lang tid i forveien man må si ifra om at man ønsker seg ut av sameiet.

Tydelige avtaler og kontrakter

Det finnes en rekke maler for sameiekontrakter tilgjengelige på internett, enkelte banker tilbyr også dette. Det er likevel lurt å passe på at dette kommer med i kontrakten:

• Eierbrøk må være spesifisert
• Bruksrett: hvem har bruksrett og når?
• Utlån eller utleie - når er dette tillatt, hvordan fordeles kompensasjon?
• Lån: hvilke lån og hvordan de skal nedbetales
• Vedlikehold: hvordan skal verdien kompenseres
• Fellesutgifter/driftskostnader: hvordan skal disse fordeles og betales
• Uforutsette utgifter
• Inventar: hvem eier hva?
• Salg eller oppløsning: hva skjer hvis den ene parten ønsker å selge, eller går bort?
• Mislighold

 
Er dere usikre, er det lurt å kontakte en advokat som kan hjelpe dere med utforming av avtalen. Punktene nevnt overfor er kun ment som veiledning, og er ikke en erstatning for råd fra en advokat.