Slik kan badstue forbedre blodsirkulasjon, hjertefunksjon og restitusjon!

Har du noen gang lurt på hva som egentlig skjer med kroppen din når du sitter i en badstue, også kalt sauna? Kanskje du kjenner at svetten begynner å piple, og du føler deg både avslappet og svimmel etter en stund. Men visste du at denne enkle aktiviteten kan ha en stor innvirkning på helsen din, spesielt på blodårene? I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan badstubruk påvirker blodgjennomstrømning, hjertefunksjon og restitusjon – og hvorfor det kan være et enkelt, men kraftig verktøy for bedre helse.

Hvordan badstue kan forbedre blodstrøm og helse

Et badstubad kan utløse en rekke fysiologiske reaksjoner som kan gi betydelige helsefordeler. Når du sitter i den varme badstuen, begynner kroppens temperatur å stige, noe som får blodårene dine til å utvide seg. Denne utvidelsen øker blodgjennomstrømningen, noe som bidrar til bedre oksygentilførsel til muskler og organer. Samtidig begynner hjertet ditt å slå raskere, nesten som om du driver med moderat fysisk aktivitet, noe som styrker det kardiovaskulære systemet. Regelmessig bruk av sauna har vist seg å kunne senke blodtrykket, forbedre blodsirkulasjonen og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. I tillegg kan økt blodgjennomstrømning bidra til å lindre muskelspenninger og fremskynde restitusjon etter trening, noe som gjør badstuen til en gunstig praksis for både fysisk og mental helse.

Earric Lee er en anerkjent forsker innen treningsmedisin ved Fakultet for idrett og helsevitenskap ved Universitetet i Jyväskylä, Finland. Med over ti års erfaring innen vitenskapelig forskning, har han de siste åtte årene spesialisert seg på de fysiologiske effektene av badstubruk. Hans bakgrunn som konkurranseutøver, samt erfaring som trener og terapeut for både profesjonelle idrettsutøvere og pasientgrupper gir ham en unik forståelse av kroppens tilpasningsevne. Earric har dykket ned i hva som faktisk skjer i kroppen under badstubruk, og han forklarer hvordan denne varmeeksponeringen kan bidra til å styrke blodårene og forbedre blodkarsystemet over tid.

Dr. Earric Lee (PhD)

Earric Lee, har studert effektene av badstuebruk i mange år. Han har funnet ut hvordan varmeeksponering kan påvirke kroppen vår på en positiv måte, spesielt for kardiovaskulær helse. Vi deler hans viktigste funn om hvordan badstuebruk kan være mer enn bare avslapning – det kan være en enkel vei til bedre helse.

Slik påvirker sauna kroppen:

• I badstuen tar det omtrent to til tre minutter før kroppen reagerer på varmebelastningen.
• Når vi går inn i badstuen og varmer oss opp, endrer nervesystemet hjertefrekvensen og blodgjennomstrømningen. Dette fører til økt blodstrøm til huden.
• Økningen i blodgjennomstrømning til huden fører til økt trykk på blodårene, som over tid kan forbedre vaskulær funksjon.

"Jeg har personlig brukt badstue i nesten 20 år, og tar alltid notater om hvordan jeg føler meg og hva kroppen min opplever under en badstuopplevelse. Det er viktig for meg å kunne beskrive følelsene av en badstueopplevelse når det er nødvendig (noe som ikke er så ofte i Finland)." - Earric Lee

Harvia Cilindro vedfyrt badstuovn

Kroppens regulering av varme

Kroppen vår er en utrolig maskin, laget for å holde oss i balanse. Den jobber hele tiden for å opprettholde en stabil tilstand, kjent som homeostase. Det betyr at prosesser som pust, fordøyelse og hjertefrekvens skjer automatisk, tilpasset de påkjenningene vi utsetter oss for som stress eller andre påkjenninger.

Kroppen reagerer raskt på stress – både fysisk og mentalt – for å sørge for at alt fungerer som det skal. Den tilpasser seg hele tiden, enten det er positive eller negative påkjenninger. Når vi utsetter kroppen for stress, for eksempel varme i badstuen, begynner den å endre hvordan den fungerer for å håndtere det, og den jobber hele tiden for å opprettholde balansen, slik at vi kan fortsette å være i god form.

Varmeeksponering i sauna

Når vi går inn i badstuen og utsetter kroppen for høy varme, tar det bare et par minutter før vi kjenner en reaksjon. Hvis du går rett inn i badstuen uten å dusje først, vil du merke at kroppen reagerer raskere. Etter noen minutter begynner du å svette, og det er et tegn på at blodårene nær huden utvider seg. Dette kalles vasodilasjon.

Blodet strømmer til huden for å hjelpe kroppen med å kvitte seg med varmen. Det er litt som når vi varmer opp vann i en kjele – de varmeste vannmolekylene beveger seg mot toppen for å spre varmen. I kroppen skjer det samme: blodet fra de indre delene av kroppen beveger seg mot hudoverflaten for å kjøle oss ned.

Over tid, jo lenger du er i badstuen, kan blodgjennomstrømningen til huden øke opptil ti ganger mer enn normalt. Samtidig reduseres blodgjennomstrømningen til hjernen og de indre organene. Det er derfor noen kan føle seg svimle etter å ha sittet for lenge i sauna. Dette er ikke farlig for friske personer, men det er viktig å lytte til kroppen og være forsiktig med hvor lenge du blir værende i varmen.

Hva styrer blodstrømmen når vi er i badstuen?

Endringene i blodgjennomstrømningen når vi er i badstuen styres av nervesystemet. Nervesystemet er også ansvarlig for å regulere hjertefrekvensen og blodtrykket vårt. Dette leder oss til et viktig spørsmål: Hvordan bidrar dette til bedre helse og sterkere hjerte- og blodårefunksjon?

Når blodgjennomstrømningen øker, skapes det noe som kalles skjærtrykk, økt trykk på blodårene. Dette er et naturlig fenomen som hjelper blodårene å tilpasse seg over tid. Blodårene våre "registrerer" trykket når blodet strømmer raskere, og denne prosessen hjelper dem med å bli sterkere og mer effektive. Når vi bruker badstue regelmessig, kan denne økte blodgjennomstrømningen bidra til å forbedre funksjonen til blodårene våre.

Badstue som restitusjonsverktøy etter trening

Etter en treningsøkt kan badstubruk bidra til raskere restitusjon ved å stimulere blodsirkulasjonen ytterligere. Den økte blodgjennomstrømningen hjelper med å transportere oksygen og næringsstoffer til musklene, samtidig som avfallsstoffer som melkesyre fjernes mer effektivt. Dette kan redusere muskelsmerter og stivhet, samt fremme en raskere gjenoppbygging av muskelvev etter intens fysisk aktivitet.

Kombinasjon av badstue og utholdenhetstrening

Regelmessig badstubad kan forbedre utholdenhetsprestasjoner ved å øke blodplasmavolumet og dermed forbedre hjerte- og karsystemets kapasitet. Dette gjør at kroppen kan transportere oksygen mer effektivt under fysisk aktivitet. I tillegg kan sauna hjelpe med varmeakklimatisering, som er spesielt nyttig for idrettsutøvere som konkurrerer i varme omgivelser.

Badstue for eksplosive idretter

For idrettsutøvere som driver med eksplosive aktiviteter som sprint eller vektløfting, kan sauna bidra til raskere nevromuskulær restitusjon. Den økte varmen og blodgjennomstrømningen kan også forbedre fleksibilitet og mobilitet, noe som er viktig for eksplosive bevegelser.

Optimal timing av badstubruk

Sauna kan brukes både før og etter trening, avhengig av målet. Kortvarig badstubad før trening kan varme opp musklene og øke blodgjennomstrømningen, mens sauna etter trening bidrar til restitusjon og avslapning. Det er viktig å unngå overoppheting og sikre tilstrekkelig væskeinntak for å unngå dehydrering.

Badstue for ulike treningsmål

For styrketrening kan sauna bidra til muskelvekst ved å øke blodsirkulasjonen og potensielt stimulere frigjøring av veksthormon. For kondisjonstrening kan badstubad forbedre oksygentransport og utholdenhet. I rehabiliteringstrening kan sauna brukes til å redusere smerter og fremskynde restitusjon etter skader.

Sauna og immunforsvar - kan badstue forebygge forkjølelse?

For aktive personer og idrettsutøvere kan forkjølelse og infeksjoner være en stor utfordring, spesielt etter harde treningsøkter når immunforsvaret midlertidig er svekket. Regelmessig badstubruk kan bidra til å styrke kroppens forsvar ved å øke produksjonen av hvite blodceller, som spiller en viktig rolle i bekjempelsen av virus og bakterier. Dette kan redusere risikoen for treningsrelaterte luftveisinfeksjoner, noe som ofte rammer utholdenhetsutøvere. I tillegg kan varmen og dampen i badstuen lindre symptomer som tett nese og bihulebetennelse, noe som kan gjøre det lettere å puste og gi midlertidig lindring ved forkjølelse. Selv om badstue ikke kan kurere sykdom, kan den hjelpe kroppen med å komme seg raskere og opprettholde et sterkt immunforsvar over tid. Likevel er det viktig å lytte til kroppen – hvis du har feber eller føler deg utmattet, bør du unngå badstue til du er helt frisk igjen.

Tips for trygg og effektiv badstubruk

Badstubad er generelt trygt, men det er viktig å unngå dehydrering ved å drikke nok væske før og etter. Personer bør også unngå badstue rett etter svært høyintensiv trening uten å la kroppen kjøle seg ned først, da dette kan belaste hjertet. For personer med helseproblemer bør badstubruk diskuteres med lege før oppstart.

Hvordan badstue kan hjelpe deg til bedre helse

Sammenfattende kan vi si at når vi setter oss i badstuen og begynner å varme opp, reagerer kroppen ved å justere hjertefrekvensen og blodstrømmen for å hjelpe til med å kjøle oss ned gjennom svette. Dette øker blodgjennomstrømningen til huden, som igjen legger mer trykk på blodårene. Over tid kan dette bidra til å styrke blodårene og forbedre helse og funksjon i blodkarsystemet. I tillegg kan sauna støtte restitusjon etter trening, forbedre utholdenhet og til og med styrke immunforsvaret. Med riktig bruk og gode rutiner kan badstue være en verdifull del av en sunn livsstil – en naturlig metode for å optimalisere både fysisk og mental helse. Ikke så komplisert som man kanskje skulle tro?

Kilder:

• Cheng, J. L., & MacDonald, M. J. (2019). Effect of heat stress on vascular outcomes in humans. Journal of applied physiology, 126(3), 771–781. https://doi.org/10.1152/japplphysiol.00682.2018
• Greaney, J. L., Kenney, W. L., & Alexander, L. M. (2016). Sympathetic regulation during thermal stress in human aging and disease. Autonomic neuroscience, 196, 81–90. https://doi.org/10.1016/j.autneu.2015.11.002
• Jones, E. A., le Noble, F., & Eichmann, A. (2006). What determines blood vessel structure? Physiology, 21, 388–395. https://doi.org/10.1152/physiol.00020.2006
• Tinken, T. M., Thijssen, D. H., Hopkins, N., et al. (2009). Impact of shear rate modulation on vascular function. Hypertension, 54(2), 278–285. https://doi.org/10.1161/HYPERTENSIONAHA.109.134361
• Crandall, C. G., & Wilson, T. E. (2015). Human cardiovascular responses to passive heat stress. Comprehensive Physiology, 5(1), 17–43. https://doi.org/10.1002/cphy.c140015
• Pizzey, F. K., Smith, E. C., Ruediger, S. L., et al. (2021). The effect of heat therapy on blood pressure. Experimental physiology, 106(6), 1317–1334. https://doi.org/10.1113/EP089424
• Ketelhut, S., & Ketelhut, R. G. (2019). The blood pressure and heart rate during sauna bath correspond to cardiac responses during submaximal dynamic exercise. Complementary therapies in medicine, 44, 218–222. https://doi.org/10.1016/j.ctim.2019.05.002