Kvalitet på solceller: hvordan vurdere kvaliteten på et solcellepanel?

16 oktober 2020

Hvordan vurderer du egentlig om et solcellepanel har god kvalitet, og hva betyr egentlig mono/poly eller kategori A, B, C og D? Vi tar for oss noen viktige faktorer for hvordan du kan vurdere kvaliteten på solcellepaneler.

Her snakker vi altså ikke om spenning og effekt, ampere og watt, men hvilke andre elementer du kan vurdere kvaliteten på solcellepanelene etter. Det er nemlig ikke selvsagt for folk flest hvilke kvalitetskriterier de kan dømme et solcellepanel etter – hva du ser med et øyekast gir relativt lite informasjon.

Vi skal derfor ta for oss noen av de viktigste parameterne mannen i gata bør vurdere for å få en bedre forståelse av et solcellepanels kvalitet, og hvordan man selv kan vurdere dette på et godt grunnlag.

Dette er en solcelle

En solcelle i et solcellepanel, eller en fotovoltaisk celle, er en celle som omdanner solenergi til elektrisk energi ved hjelp av den fotovoltaiske effekten – eller sagt på en annen måte; en diode som omdanner lys til elektrisk strøm. Den fotovoltaisk effekten er både en kjemisk og et fysisk fenomen hvor spenning og elektrisk strøm genereres i et materiale når det eksponeres for lys.

Materialenes elektroniske struktur er viktig for at prosessen i et solcellepanel skal fungere, og ofte brukes silisium som inneholder små mengder bor eller fosfor i forskjellige lag. Krystallinsk silisium er det vanligste halvledermateriale for en solcelle.

Dette består et solcellepanel av

På generell basis består et solcellepanel av solceller i en ramme med glass foran og en beskyttende bakside. Disse baksidene er ofte laget av en type polymer (en samlebetegnelse for et stoff av både naturlige og syntetiske materialer) som fungerer som elektrisk isolasjon for solcellene. Hvite baksider er vanligst, men sorte baksider blir mer og mer vanlig for å oppnå en viss estetikk.

Solcellepaneler flest produseres med en ramme laget av aluminium da denne forsterker panelet og beskytter glasskantene. Rammene er også til god hjelp under montering på braketter på vegg eller tak. Dette vil dog være annerledes for fleksible og sammenleggbare paneler som ikke er designet for fast montering.

Monokrystallinske vs. polokrystallinske solcellepaneler

Wafere, som er navnet på de tynne skivene som brukes i et solcellepanel, skjæres ut av silisiumblokker. Disse blokkene består enten av én (mono) krystall eller flere (poly) individuelle krystaller, derav mono- og polykrystallinske solcellepaneler.

Monokrystallinske solcellepaneler produseres av en stor silisiumblokk, og ender opp som solcellepaneler i wafer-format som ser ut som silisiumplater. Produksjonsprosessen innebærer å kutte individuelle plater av silisium som kan festes på et solcellepanel. Å produsere individuelle monokrystallinske wafere er mer arbeidskrevende, og derfor er også monokrystallinske celler og solcellepaneler dyrere å produsere enn polykrystallinske celler og solcellepaneler. Du kan enkelt skille mono- fra poly- ved å huske at mono-paneler er sorte, mens poly-paneler er blå.

Alle solcellepaneler i Max Power-serien er monokrystallinske paneler, produsert med kategori A-celler.

Polykrystallinske solceller er også silisiumceller, men i stedet for å bli dannet i en stor silisiumblokk og kuttet i wafere slik som monokrystallinske paneler, blir polykrystallinske solcellepaneler produsert ved å smelte flere silisiumkrystaller sammen. Mange silisiummolekyler smeltes, og smeltes deretter sammen på nytt til selve panelet. Polykrystallinske celler er mindre effektive enn monokrystallinske celler, men de er også billigere i produksjon, og resulterer i billigere solcellepaneler.

Den teoretiske effekten i en silisiumsolcelle er 28%, i praksis er effekten mellom 15% og 24%. Multikrystallinske celler, som i et polykrystallinsk solcellepanel, er virkningsgraden ca. 4-5% lavere enn monokrystallinske celler i praksis, som kort og godt betyr at monokrystallinske silisiumceller er mer effektive enn polykrystallinske eller amorfe solceller. Dersom du har en hytte med ett eller to solcellepaneler som dekker ditt behov, vil ikke dette nødvendigvis ha så mye å si, men det vil kunne ha en relativt stor betydning dersom du har mange paneler montert på tak, og vil bety mer jo flere paneler i et anlegg.

Amorfe silisiumceller gir fleksible materialer, og er den typen som ofte brukes i tynnfilms solcellepaneler som for eksemeple fleksible paneler på en seilbåt. De er ikke-krystallinske paneler, og ofte festet til underlag som plast eller metall. Dette gjør at tynnfilmpaneler forblir nettopp tynne og bøyelige i motsetning til et standard panel med aluminiumsramme. Selv om det er et ideelt solcellepanel for allsidighet, er amorfe solceller svært ineffektive sammenlignet med mono- eller polykrystallinske celler.