Hyttefolk vil ha mer spenning!

230 volt på hytta gir en viktig effekt i tillegg til fullverdig el-forsyning: – Forskjellen mellom en 12-voltshytte og en 230-volts er en hytte som brukes lite og en som brukes mye, mener ekteparet Jette og Olav Robsahm.

Sammen med Jettes bror eier ekteparet en idyllisk og ganske isolert fritidseiendom på Ånebjør i den vestlige delen av Bygland kommune, på grensen til Vest Agder og ti kilometer inn i ødemarka fra det populære hytteområdet Bortelid. Her fjernt fra tettbebyggelse og 550 meter over havet er utsiktene til fast el-tilknytning kvalifisert fantasi. Eierne besluttet for et par år siden derfor like godt å anlegge sitt eget familiekraftverk. Det var mer enn spenningen som økte med tiltaket.

– Nå er det nesten slik at familiene konkurrerer om å få feriere her på Ånebjør. Tilgangen på 230 volt betyr at hyttelivet blir lettere på alle måter, sier de to hytteeierne som ellers bor i Bærum.

Inn med eget e-verk

Svært mange hytter og setre befinner seg fortsatt hinsides e-verkene og er innrettet med solcellepaneler og enkel 12 volts-teknologi. For mange er det både tilstrekkelig og fornuftig. Men alternativene for dem som ønsker et 230 volts anlegg helt på egen hånd, har eksplodert de senere år. Familiene Robsahm-Jebsen er blant mange som har puslet sammen forskjellige elementer og rigget seg til med 230 volt på hytta. Med dette har de nå elektrisitet til nær sagt alle formål.

En titt inn i kraftverket, som er installert i en bu på tunet, kan være en heftig og forvirrende erfaring for den som måtte ha teknofobi. Her er ledninger på kryss og tvers, instrumenter og gigantiske batterier. Blir de ikke selv litt skremt av alle greiene?

- Å gi seg i kast med dette prosjektet var verken skremmende eller vanskelig, hevder kraftlagsbestyrerne. Olav er fysiker og hadde rimeligvis få problemer med å sette seg inn i terminologi og teknologi. Jurist Jette betegner seg som teknofrik og synes heller ikke det var spesielt komplisert å orientere seg i el-verdenen eller å drifte sin egen kraftstasjon.

Basert på en kombinasjon av solcellepaneler, bensinaggregat og en veldimensjonert batteribank har hytteeiere utenfor den velregulerte allfarvei i dag tilgang til de fleste el-baserte hjemmegoder. Noen kjøper komplette og nøkkelferdige kraftstasjoner med alt utstyr ferdig montert i en anneksliknende liten bu. Sunwind og Powercontrols er kjente leverandører av slike. Andre, som familiene Jebsen og Robsahm på Ånebjør, fikk elementene og komponentene levert fra Sunwind med en lokal elektriker til å montere sakene.

Også for vedkløyveren

Anlegget fungerer i grove trekk slik at solcellepanelene i de fleste av årets måneder leverer nok energi til å vedlikeholde batteribanken og tilstrekkelig med strøm til for eksempel belysning, kjøleskap/frys, vannpumper. Vinterstid er imidlertid ladingen fra solcellene for liten til å kompensere for bruken. Da sørger et bensinaggregat for at strømbeholdningen i batteriene alltid er på topp. Familiene Robsahm-Jebsen har satset på et Honda-aggregat på 6, 5 kilowatt som starter automatisk når nivået på batteribanken faller under et definert punkt. Ved bruk av de kraftigste elektriske maskinene som for eksempel vedkløyveren, henter hytteeierne imidlertid strømmen direkte fra aggregatet. På kort sikt er det et stort økonomisk løft å skaffe seg sitt eget hyttekraftverk. Rundt 120.000 til 150.000 kroner, anslår de investeringen til å være inkludert elektrikerarbeidet. I tillegg kommer trekking av kabler til og i bygningene; Ånebjør har nemlig to hovedbygninger for beboelse med totalt 18 sengeplasser.

4-5 ganger flere besøk

Effekten av et slikt anlegg gjenspeiler seg først og fremst i bruksverdien, mener Ånebjør-eierne.

- Tidligere fryktet vi at fritidsboligen på Ånebjør kunne bli stående lite benyttet. Nå tipper jeg bruksfrekvensen er 4-5 ganger større enn før installasjonen, anslår Jette.

Eierne dimensjonerte anlegget ganske kraftig, men hensikten var likevel ikke å bruke all verdens husholdningsteknologi her inne. Det viktigste var å ha tilgjengelig strøm til viktige formål og gjøremål – fra støvsuging og kjøleskap til sag og annet verktøy. Dessuten drives vannpumpene og Jets-toalettet naturligvis med strøm fra e-verket ute på tunet.

- Vi er nøysomme med strømbruken og bruker for eksempel ikke annet enn sparepærer og LED-pærer til belysning. Disse lyspærene bruker forsvinnende lite strøm og gir nesten like god effekt som tradisjonelle 40 og 60 watts pærer. Vi har ikke én lyspære over 7 watt. Når alt lys er tent går det kanskje 300 watt, et tall som ikke gjør meg særlig bekymret, forteller Olav.

- Blir det billigere med eget kraftverk, sammenlignet med strøm i kabel fra et e-verk? Hvis man i det hele tatt får E-verket til å gjøre det. - I første omgang ikke, men på lang sikt vil jeg tro strøm fra eget anlegg er lønnsomt.

Ikke oppvaskmaskin

Jette er lettet over at de nå har fått et vanlig el-basert kjøleskap i hytta.

- Gasskjøleskapet syntes jeg var noe skikkelig herk. Vi jaktet lenge på det riktige skapet, et som brukte lite energi. En modell fra Bosch matchet kravene våre.

- Med egen kraftstasjon og innlagt vann fra egen brønn skulle en tro vaskemaskin og oppvaskmaskin måtte være fristende?

- Vi kunne koblet til ganske mye mer, men oppvask på den gamle måten er jo hyggelig og sosialt. Klærne er det like greit at vi og andre besøkende tar med hjem og vasker der, sier Jette.

- Hva slags driftskostnader har dere i løpet av et år?

Hytteeieerne har valgt å inngå avtale med en servicemann som utfører ettersyn og kontroll med aggregatet en gang i året. De gjør det for trygghetens skyld og koster bare 2000-3000 kroner. Ut over det har de ingen utgifter til driften. Blybatteriene tåler store påkjenninger og er av samme slag som brukes i industrien. - Jeg regner med at batteriene i hvert fall holder i ti år, sier Robsahm.

Siden oppstarten for to år siden har systemet fungert nesten prikkfritt. Det lille man har hatt av problemer er blitt løst av Sunwinds eksperter over Internett. Hytteeierne har nemlig koblet seg til ICE og har dermed god dataforbindelse. Men til å ringe hytta varm er den ennå ikke tatt i bruk.

Lar hytta fryse ned

- Vinterstid lar vi hytta fryse ned. De siste som forlater den om høsten må gjennomføre en fast prosedyre der blant annet alt vann tappes ut i kjelleren. Vanntilførselen i bygningene er anlagt slik at alle rør enkelt tømmes i kjelleren når sesongen er over. Like lett er det å pumpe opp trykket igjen når vi for eksempel kommer på vinterferie. På samme måte er det utarbeidet en oversiktlig prosedyre for hvordan e-verket skal håndteres, forteller Olav.

Ekteparet Robsahm kan ikke få fullrost systemet nok og er også fulle av lovord om de lokale fagfolkene som har bistått dem i prosessen.

Et Honda aggregat sørger for ekstra strøm til krafttak som vedkløyving.


Her fjernt fra tettbebyggelse og 550 meter over havet er utsiktene til fast el-tilknytning ren fantasi. Eierne besluttet for et par år siden derfor like godt å anlegge sitt eget familiekraftverk. Det gamle stabburet er dandert med solcellepaneler.

I en liten bu på tunet er alle sentrale komponenter og den solide batteriparken samlet.


- Nå er vi tyve personer som har direkte tilknytning til denne eiendommen, forteller Jette. Felleseide hytter sies å være kompliserte å administrere, men dette er en ukjent erfaring for ekteparet Robsahm. De sentrale ferieperiodene fordeles etter oppsatt turnus og uten gnisninger.
 

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen / Hytteavisen