Takmonterte solcelleanlegg og dimensjonering for snølast

Hos Sunwind finner du komplette grid-pakker for nett-tilknyttet solstrøm (230 volt) som er egnet på hus- og hyttetak. Her skal vi hjelpe deg med å finne ut hvilken snølast på det nett-tilknyttede solcelleanlegget du skal velge før anlegget skal monteres.

Forskjellige solcellepanel har ulike spesifikasjoner med tanke på statisk last, i tillegg til at motstandsdyktighet mot snølast også påvirkes av om solcellepanelene monteres på kort eller langside. Rett solcellepanel i forhold til rett dimensjonert festemateriell er vesentlig både for anleggets levetid, men også i forhold til byggkonstruksjon og eventuelle forsikringer mot naturskade mm.

Høy eller lav snølast

For å velge riktig solcelleanlegg må du kjenne til aktuell snølast i det området solcelleanlegget skal monteres.

For å kunne velge komplett solcelleanlegg er det en del forutsetninger som må være oppfylt uten at solcelleanlegget må dimensjoneres spesifikt for akkurat ditt tak:

• Takvinkel må være over 22 grader
• Anleggets spesifikasjon er i tråd med aktuell snølast
• Krav til vindlast for området må ikke overstige 26m/sek
• Du har enten skråtak med bitumen tekke på (papp/shingel) eller takstein av betong eller tegl. Løsningen for papp kan også brukes på bølgeblikk (ikke trapesplater) eller fibersementplater
• Bygget kan ikke være mer enn 9 meter høyt (mønehøyde)
• Alle solcellepanelene må kunne legges med samme vinkel og himmelretning
• Hvis ditt tak ikke oppfyller ovenstående punkter, må anlegget dimensjoneres spesifikt for ditt tak
• For at fester for papp/shingeltak skal kunne benyttes er maks sperreavstand cc60 og min bredde på sperre 48mm. Det må være mulig å lokalisere sperrene for innfesting i disse.

De solcelleanleggene som er for normal snølast er tilpasset snølast opp til 3,8 kNm2. For solcelleanlegg som er tilpasset høy snølast, er snølast tilpasset fra 3,8 til 6 kNm2, eller hard vindbelastning. 

Snølast

Snølast i Norge beregnes etter europeisk standarder som har noen norske tillegg. Det finnes også en global ISO standard.

For å finne snølasten på et tak er det laget modeller for forholdet mellom marklasten og lasten på taket. Modellene skal ta hensyn til hvor mye snø som forsvinner fra taket, enten som følge av vind, smelting eller avrasing.

Snølaster blir oppgitt i kN/m2 (leses kilo-newton per kvadratmeter). 1kN/m2 tilsvarer ca. 100kg/m2

Tabell: Snødybder ved ulike snølaster.

Hvor høy snølast er det i ditt område

Under er det utvalgte lenker du kan hente informasjon om snølast i ditt område. Men det kan også innad i kommunen være store forskjeller.

SeNorge – Viser simulert snømengde for hver dag og hver kvadratkilometer i hele Norge. Kartet viser blant anna snømengde per døgn, per måned, per år, for klimaperioder og klimaframskrivninger.
Her kan du trykke deg inn på Temakart og Døgnkart, for å få et gjennomsnitt av de siste årene med snølast på bakkenivå. Her får du også daglig oppdatert kart over snø-, vann- og værforhold i Norge.

Kjose 4H – Viser til en tabell over snølaster pr kommune, minner om at det kan være store forskjeller innad i kommunen.

Norsk Klimaservicesenter - På denne siden får du tilgang til observasjoner/målinger fra alle værstasjonene vi har tilgjengelig i hele Norge. Du finner også værstatistikk som gjennomsnittsverdier og avvik fra normalen.

Bilde: Fra SeNorge sin kartløsning over nedbør

Festebrakettene 

Festebrakettene er de som skal holde solcellepanelene fast på taket ditt i mange år frem over, i både vær og vind. Hos Sunwind kan du være sikker på at du får høykvalitets festebraketter montert. Alle solcelleanleggene fra Sunwind finnes tilpasset til takstein eller takpapp (for andre typer tak ber vi deg ta kontakt med oss).

Strømproduksjon på vinteren

Solcellepaneler fungerer selv om det er kaldt og mørketid, men solcellepanelene har ikke like høy effekt som de har i sommerhalvåret.
Solcellepanel er faktisk mer effektive ved lave temperaturer, men det krever at sola står såpass høyt på himmelen, og at solcellepanelene ikke er dekket med snø.
Allerede i slutten av februar er energien fra sola såpass kraftig, at det begynner å gi et utslagsgivende resultat, og produserer strøm til ut oktober. Med en solrik vinterdag med snø som reflekterer sollyset, kan derfor gi høyere ytelse fra solcellepanelene.

Strømproduksjonen avhenger litt av hvor i landet du bor. Noen steder er dette knapt en bekymring, mens andre steder er snødekte tak et vanlig syn hele vinteren.
I denne perioden vil strømproduksjonen uansett være lav, og dette beror på lite sol. Tilfeldigvis er det også i disse månedene vi har betydelig mengde snø, og det er derfor man generelt sier at snø har liten effekt på strømproduksjonen. Det har altså ikke så mye med snøen i seg selv å gjøre, men heller at det er begrenset med soldager.