Solcelleanlegg Grid 3,6kW papptak
Ikke på nettlager
29 august 2022
Nå kan du bli din egen strømprodusent! Ved å installere solcellepaneler på ditt hus eller hyttetak kan du produsere din egen, miljøvennlige strøm. Den strømmen du ikke forbruker selv, kan du sende tilbake til nettet og få betalt for - akkurat som en ordinær kraftleverandør. For folk flest vil det å produsere strøm til eget forbruk, og selge overskuddsstrømmen tilbake, bety en lavere og mer forutsigbar strømregning totalt, spesielt i en tid hvor strømprisene er stigende.
Bidra til det grønne skiftet ved å installere et nett-tilknyttet solstrømanlegg på ditt tak, enten hjemme eller på hytta. Vi gir gjerne råd og tips i forbindelse med installasjon. En vellykket installasjon ligger ikke bare i kvalitet og størrelse på panelene, men hvordan du som bruker utnytter produksjonen og forbrukere i huset eller hytta.
Enova gir inntil 47 500.- i støtte (2022) for solcelleanlegg og støtteordningen omfatter i dag også hytter.
Generelt må det sees på som en investering med et langtidsperspektiv. Men dess høyere strømprisene blir dess mer lønnsom blir investeringen. Man må alltid ha i bakhodet at størst gevinst får hvis man bruker så mye som mulig av den strømmen man produserer selv. Denne slipper man å betale nettleie, mva og andre avgifter på.
En vanlig skepsis mot solceller vi møter i Norge er at man gjerne tviler på hvor effektivt det egentlig er med solenergiproduksjon i et land med få soldager og tidvis dårlig vær. Mange som installerer solcelleanlegg blir imidlertid overrasket over hvor mye energi det faktisk produserer. Forutsetning for god produksjon er at panelene vendes mest mulig mot sør og mest nær en vinkelrett orientering i det tidsrommet sola står høyest på himmelen. I sør Norge og østlandet kan man som tommelfingerregel si at 1000W med installert solcelle gir nær 1000 kWt produsert energi i løpet av ett år. For Vestlandet, Trøndelag og nordover vil tallet være noe lavere, inntil ca 20% lavere. Plassering loddrett på vegg gir om lag 20% lavere produksjon på årsbasis.
Eksemplet under viser fordeling av årsproduksjon på et tilfeldig anlegg i Asker på Østlandet for 10950Wp anlegg montert sydvendt på 30gr tak.
Hva forteller dette? Nov, Des, Jan og Feb er dårlig produksjonsmåneder i Norge. Rett og slett fordi det ikke er soltimer nok. Ellers i året vil anlegget produsere store mengder strøm.
Det er mange parameter som påvirker dette. Årsforbruk av strøm, når på døgnet man bruker mest strøm, hvilke muligheter man har til å tilpasse bruksmønstret og evt mulighet til styring av strømkrevende installasjoner gjennom døgnet. Det er derfor vanskelig å gi et fasitsvar med to streker under i en artikkel som dette, og spesielt i en tid der strømprisene har galoppert av sted og varierer i stor grad. Men som tommelfingerregel (basert på historiske strømpriser) bør anleggets størrelse dekke mellom 35% - 50% av årsforbruket. En typisk enebolig med 4 personer bruker i snitt 20 000 kWt i løpet av ett år. Det vil derfor være fornuftig å dimensjonere et anlegg mellom 6 – 10 kWP for en slik bolig der det er mulig.
Velger man et alt for stort anlegg vil man i hovedtrekk bare øke produksjonen i de beste månedene drastisk som er en tid der de fleste ikke har behov for større produksjon fordi man rett og slett ikke bruker like mye strøm i disse månedene spesielt med tanke på at man normalt bruker mindre elektrisitet til bla oppvarming i denne perioden.
For å kunne levere strøm ut på nettet må man ha en plusskunde avtale med sin strømleverandør.
En plusskunde kan maksimalt levere 100 kW overskuddskraft. 100 kW tilsvarer om lag 270 standard solpaneler (2022)
Forskriftene som kom i 2017 pålegger alle nettselskap å inngå avtale med strømkunder som ønsker å bli plusskunde.
- Hvis du ønsker å bli plusskunde, må du melde fra til nettselskap ditt som kan fortelle hvilke tekniske krav som gjelder for plusskunder i deres nett. Dersom du ikke allerede har en smart strømmåler, må du få det før du kan selge overskuddskraft. Du må også velge en kraftleverandør som er villig til kjøpe overskuddskraft når du produserer mer enn du bruker, og å levere kraft i perioder hvor egenproduksjonen ikke dekker forbruket ditt,
Endringen som trådte i kraft 1. januar 2017, fritar plusskunden fra innmatingstariffens faste ledd. Plusskundene «betaler» da kun energileddet i innmatingstariffen. Energileddet varierer typisk fra – 5 øre/kWh til + 5 øre/kWh, avhengig av om kraftproduksjonen øker eller reduserer nettapet.
NVE har i samråd med Statnett laget en løsning som innebærer at boligselskapets produksjon kan bli fellesavregnet og fordelt på alle strømkundene i boligselskapet. Løsningen skal implementeres i det nye nasjonale systemet for utveksling av målerverdier i kraftmarkedet (Elhub). Denne løsningen sikrer at sluttbrukere i boligselskaper blir målt og avregnet hver for seg, samtidig som de får alle fordelene av å være plusskunder.
Sitter du igjen med mye overskuddsstrøm, kan du velge å installere et batteri. Da kan du lagre energi du ikke bruker, i stedet for å selge til et kraftselskap. Dette kan vise seg å bli mer og mer lønnsomt i tiden som kommer. Med de historisk lave prisene vi har hatt i Norge har det tidligere vært liten gevinst i dette.
Hvis du f.eks. har spotpris-avtale med kraftselskapet, koster det gjerne mest for deg å kjøpe strøm på morgenen og kvelden. Solcelleanlegget produserer gjerne mest strøm på dagtid, da det er billigst for deg å kjøpe strøm fra kraftselskapet, samtidig som du kanskje trenger minst strøm akkurat på denne tiden. Har du et batteri, kan du lagre egen strøm på dagtid (når produksjonen er størst og det koster minst å kjøpe strøm), for så å bruke av denne lagrede strømmen på morgen og kveld.